torsdag 1. august 2013

Den følelsen...

Å være mamma er ikke alltid like lett. Når den fine, lille jenta vår hyler så du bekymrer deg over om hun faktisk får til å puste mellom slagene, og du ikke aner hva hun vil eller hva du kan foreta deg - da stikker det i mammahjerte, det stikker i øregangen, og en følelse av oppgitthet, frustrasjon og å ha feilet melder seg straks. Når smokken slenges fra ene siden av senga til den andre, dyna flyr i vildens sky med god oppdrift fra sparkende føtter, akkompagnert av øredøvende vræl ene og alene fordi dette minimenneske foran deg syns det er oppskrytt å sove og heller kunne tenke seg å sitte overtrøtt, sutrende og vri seg i fanget ditt. Og når du kun er på skje nummer tre av kveldsgrøten, og en ivrig liten munn "sprutspytter" grøt over seg selv, deg og store deler av stua, samtidig som det høylytt gis beskjed om at mini er sulten... Da kreves det tålmodighet jeg ikke visste jeg hadde.

Det er ikke bare rosa skyer og sukkerspinn å være mamma...

Men, når lillehjertet våkner sent på kvelden og gråter etter melka si (som hun sovnet fra tidligere) og du løfter den søte, lille kroppen opp i fanget ditt og gir den etterlengtede melka. Og når den bittelille kroppen tar et godt tak rundt nakken din, legger hodet på skuldra di og sovner... Da er det rosa skyer, lykkepiller og vondt i mammahjerte (på den gode måten). Det samme er det når du ser en overlykkelig liten kropp suse over stuegulvet i gåstolen, hylende av fryd og lykke, med verdens største smil om munnen. Eller når frustrasjon over ikke å få til det man vil, plutselig erstattes med stolhet og mestringsfølelse over å faktisk få til! Og den gleden du ser i øynene til lillehjerte fordi hun ser at du er stolt og glad på hennes vegne!

Å være mamma er så mye. Det er gleder, tunge stunder, frustrasjon, utfordring, lykke, fortivelse, latter, tårer, oppturer og nedturer. Men, mest av alt er det kjærlighet. Så ubegrensa og underlig form for kjærlighet, for det kan da umulig gå an å bli så glad i et annet menneske som det man blir i barna sine? Einar sier han er forelska, og det er jeg og - i en bitteliten, nydelig, forunderlig og merkelig Emma 💕


post signature

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar