torsdag 16. januar 2014

Bli med på fest?

Til kveldsstellet la jeg merke til at Emma fru Pemma hadde masse røde prikker i nakken og på brystet. Underveis i stellinga oppdaget jeg også at hun hadde et par på armene også. Jeg frykter det er vannkopper og har derfor inntatt gode, gamle Google bare for å se hva vi eventuelt får å styre med. Da kom jeg over et innlegg på et forum hvorav en mor skriver "Sønnen til en venninne av meg har fått vannkopper og jeg vurderer å ta med sønnen min på smittefest til helgen..." SMITTEFEST!? Verste jeg har hørt. SmitteFEST?

Tanken er at de søte små skal bli syke slik at de er "ferdig med det", men er ikke dette forferdelig høl i det berømte hue? Jeg syns det virker meget snodig. Når de er så små at de ikke kan si ifra om hvor de har vondt, om de klør, om de har vondt, osv.? Jeg tenker at vannkopper kommer hvis de kommer, og sannsynligheten for at de dukker opp er stor når hun går i barnehage, men neimen om jeg tar med henne på "fest" hos et sykt barn i håp om at hun blir smittet.

Av og til lurer jeg på om verden er i ferd med å bli gal jeg altså.

mandag 13. januar 2014

Mandag før barnehage

I dag valgte Emma å duppe i kun 45 minutter og våkner med hyling av en annen verden. Hun fortsatte showet når vi kom inn, kastet leker rundt seg og slo seg til panna i skikkelig drama queen stil. Da kjente jeg at mange timer innendørs var det siste vi trengte i dag. Oda skulle komme på besøk klokka 14:00, så jeg ringte henne og ba henne hoppe av bussen på Tiller. Nå skulle vi på Leo's lekeland!

Leos Lekeland Norge


Leo's lekeland ligger altså på Tiller og er et lekemekka fra barn (og voksne hvis man orker :P). De har en egen binge for de minste, godt polstret og med litt mer tilrettelagte forhold for de små. Det går for det meste ut på klatring i laberynter av puter og nett, også svære sklier som frakter deg ned igjen. Det er utrolig gøy og kjempeslitsomt! :)

Emma koste seg plenty og glemte helt at hun hadde en forferdelig dag. Hehe. Innmari gøy å se på henne. Det kom en litt større gutt inn i lekebingen til de små (vi var de eneste som var der), og han begynte å leke med henne. Hun blir så glad når hun leker med andre, lyser opp og skal gjøre akkurat sånn som de gjør. Helt tydelig at hun er klar for barnehagen og for litt røffere type lek. Etter turen til Leo's var hun faktisk så "tøff i trynet" at hun klatret opp i sofaen her hjemme - det har hun bare gitt opp og begynt å sutre for tidligere. Jente vår blir bare større og større og større... Sukk.



Blåflekk i panna sa du? Joda, når man ikke klarer dosere svingen fra gangen inn til kjøkkenet, og i vill iver springer bein i dørkarmen - da får man Donald-kul og til slutt et prakteksemplar av en blåflekk midt i lille panna.



Nå er havekjeks med banan tatt ut av ovnen, og jeg skal kose meg med TV-premierer resten av kvelden; "Norges styggeste rom" og "På liv og død".  For dere som får forferdelig lyst på havrekjeks, kan dere prøve ut denne oppskriften.

Havrekjeks
2 dl havregryn
0,5 dl melk
1 egg
1 ts bakepulver
50 gr smeltet smør
1 moden banan 

Bland alle ingredienser sammen, mos bananen og ha i den til slutt. 
Du kan også ha i rosiner. 
Stek i ca 12 min på 175 grader.

torsdag 2. januar 2014

Barnehagestart *angst*

Klokka er 01:10 og her sitter jeg med tekoppen min og googler. Jeg la meg egentlig klokke 23:00. Emma våkna med et hyl og trengte mamma-trøst. Etter hvisking, kosing, en flaske med melk, enda mer kos og byssing, var det god natt. For Emma hvert fall. Hodet mitt høres sånn ut:

ullundertøy! ullsokker! størrelser? cherrox! regntøy! hvor mange lag? friluftsbarnehage!! støvler? votter! hvor mange? hvilke slag? babyen min!!! skift! hvor mange? bleier! sove i vogn? sove i lavvo? lavvo!?! minusgrader! plussgrader?

Hvor mye trenger man av ulike ting? Så langt har vi vært ute når det har vært tørt og fint i været, enten med vinterdress eller parkdress. Emma er en varm unge, hun trenger ikke hundre-og-pil-og-bue lag, men jeg vet heller ikke hvor mange dersom gradene kryper mot -10 og de like fullt skal være ute resten av dagen...

Jeg leser at man helst ikke skal ha strømpebukse på de, for blir de blaute på beina er det tussig i forhold til skift. Men, kjære vene, sokkene sitter sjeldent på foten til jenta i mer enn 15 minutter. Hun er jo så liten. Foten er så liten. Er ikke strømpebukse best?

En liten del av meg tenker at jeg skal ringe barnehagen og spørre. En større del av meg tenker at jeg er en dust, og at vi famler oss fram som vi går. Men, like fullt, hodet mitt surrer. Det summer faktisk. Som en liten bikube av klær og utstyr. Jeg har bestemt meg for å kjøpe regntøy og cherrox. Tror jeg. Også får vi noen ullbukser og en ekstra ulljakke. Vi har endel ullundertøy, men jeg tror jeg må kjøpe mer.

Jeg blir veldig sliten av meg selv. Og jeg blir stressa av det faktum at prinsesse Vil-ikke våkner om 5-6 timer og da kommer jeg til å være stuptrøtt på grunn av regntøy... Jeg skal ta en ekstra kopp God natt te, og så skal jeg finne senga.

Det er ikke lett å være mamma. Det er ikke vanskelig heller. Men, man vil hele tiden det beste. Strekker seg så langt man kan. Prøver å ligge ett skritt foran og hele tiden være opplyst. Emma mi har blitt stor. Hun skal ut i verden. Den store verden der jeg ikke alltid kan være med. Så jeg må forberede. Tilrettelegge. Sørge for at alt er så fint og enkelt så mulig. Til og med når det gjelder klær.

... Nei, det var den tekoppen. Jeg går nå. Etter jeg har sjekket salg på nettet. Kanskje de har noe regntøy der? Sukk. 

Nattesøvn er oppskrytt.