Å få Emma skulle ikke bli lett. Etter en legetime i april 2011 fikk vi vite at det å få barn ikke nødvendigvis ville være fort gjort. Etter et par runder på sykehuset fikk vi beskjed om at de kunne hjelpe oss i form av hormoner, og dette måtte vi bestemme oss for innen kort tid. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å få barn enda, men visste at vi ville bli foreldre om ikke alt for mange år. Valget ble enkelt og jeg begynte på hormoner i oktober. Det varte og rakk, men den 12. mars 2012 fant jeg ut at jeg var gravid. Happy! Skjelvende klatra jeg opp stigen til andre etasje (vi holdt på å pusse opp), og ga Einar en liten gavepose med to små bodyer og den positive testen. Hihi. Det var en morsom, rar og annerledes dag. Fra det øyeblikket kunne jeg ikke drikke alkohol, løfte tungt, spekemat og medium stekt biff og jeg måtte ta folatsyre, spise rett og holde kroppen min i tipp topp form. Fra et minutt til et annet liksom. Fascinerende.
Det var et langt og for min del kjedelig svangerskap. Jeg har alltid vært utålmodig og hadde i grunn ikke tid til å vente 9 måneder før jeg fikk se nurket. Vi hadde ultralyd i uke 8, 15, 18, 21 og 32. Uke 8 skyldtes at dette var et svangerskap trigget av hormoner (kanskje) og derfor fikk vi sjekke at alt var i orden. I uke 15 var jeg inne med nyrestein. Uke 18 er jo den ordinære kontrollen og siden vi ikke klarte å se kjønnet bestilte jeg privat UL i uke 21. Der fikk vi vite at vi ventet ei lita jente ❤ Vi fikk også vite at termin var den 25. november. Morkaka lå veldig langt ned og de ville derfor ta en ny UL i uke 32. Denne gikk helt fint og vi slapp keisersnitt. Det var vi svært fornøyd med.
Vi møtte opp kl 11:00 dagen etter og fikk da beskjed om at vi måtte regne med at dette kunne ta tid. De fleste ville ikke oppleve rier før kanskje neste dag. Men, jeg har jo alltid hatt det travelt så jeg hadde ikke tid til det :P Kl 15:00 sa jeg ifra til Einar at nå, nå snakker vi rier. Og fra det av gikk det slag i slag. Jeg hadde vel rier med ett minutts mellomrom fra omtrent kl 18:00. Ca 21:00 gikk vannet - for meg var det en smerte fra en annen verden. Riene før dette var piece of cake. Jeg rabla rett og slett. Heiv meg ut av senga i desperasjon og takker gudene for at Einar var kjapp i reaksjonen og tok imot meg. Blodtrykket dalte og jeg kjente det begynte å svartne. Fra å tenke at naturlig fødsel var eneste alternativ fikk jeg ikke lenger et valg, noen minutter (tror jeg?) senere kom anestesilegen med epidural. Thank heaven! Denne fungerte i omtrent en time før jeg kjente presset. Kl 01:00 begynte pressriene, og klokka 01:48 - etter klipping, hyling, drypp og sugekopp - så Emma dagens lys. Det gikk vel sånn ca 2 sekund fra hun kom ut til jeg hyla "Koffor skrik hu ikke!??!" Hehe. Igjen, jeg har det veldig travelt, og fikk beskjed om å gi den stakkars kroppen litt tid. Kort tid etter på kom verdens fineste lyd. Noe så utrolig pent og nydelig som denne babyen hadde jeg faktisk aldri sett ❤
❤ Emma Dalhøy Sveen. Født 24.12.2012 kl. 01:48 ❤ |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar