Hvor er Willy?

8. mars kom og 8. mars gikk... Nå er det 12. mars og ingen baby har kommet enda. Ja, og nå skal han ikke hete Willy altså, men det var det beste jeg kunne komme på som tittel.

For hver dag som går blir jeg hakket mer muggen, hvilket man egentlig ikke skulle tro gikk an, for jeg er seriøst supergrønn og hårete. Tror ikke Einar er superimponert over hormontrollet som har bosatt seg i kona hans. Man, hva skal man gjøre? Det er tungt, vondt, med daglige maserier som strengt tatt kommer jevnlig, men aldri tar seg opp. Fun! Så, jeg sitter her og synes synd på meg selv (igjen). For øyeblikket spiser jeg smågodt og ser på Fødeavdelingen. En av damene som er med hyler som en stukken gris, og er rasende fordi ingen kan hjelpe. Så, akkurat her jeg sitter nå, tenker jeg at han egentlig bare kan holde seg der han her. Tror vi hopper over hele fødselsgreia den gangen her. Det er jo stengt tatt VONDT! I morgen blir det overtidskontroll, så får vi se hva de sier da.

Enn så lenge skal jeg holde meg i ro, sammen med bestekompisen min - Candy King!

Sneak peak: Barnerom

Når jeg skriver dette er strengt tatt døra fjerna, luka til knelofte fjernet for beising, maskeringstapen borte og vinduskarmen malt hvit. Jo, også har Einar lagt ferdig alt gulvet inne på rommet. I morgen satser vi på å få på plass ny, hvit dør. Listverket er Mina-jobb, forutsatt at lillebror blir på den siden av magen han er i dag, men det blir ikke før til helga. -Emma fikk en tur i barnehagen i dag, og ved henting klokka 15:00 var det en febersjuk, pjusk og sliten Emma som møtte meg. Så, nå kjører vi runde to. Denne gangen kombinert tannfrembrudd og forkjølelse. Hun ligger oppe på rommet vårt nå, hoster og jamrer i søvne. Stakkar liten kropp. Jeg blir nok straks å tusle opp til henne, men måtte ha en liten mamma-pause på sofaen før jeg tar kveld.

Enjoy!

Fun fact: Det er ikke langt mellom husene her, og nærmeste nabo har rødt hus. Når sola skinner på veggen deres, reflekteres rødfargen inn vinduet og motstående vegg får et rosaskjær som i grunn var ganske fascinerende og koselig. Gleder meg enormt til å innrede dette rommet!

For moro skyld

Denne klompen her har vært hjemme fra barnehagen hele uka. 39,5 i feber søndagskveld og rimelig lite nattesøvn gjorde at mandag ble hjemmedag. I tilsynelatende bedre form og med et sterkt ønske om å få ut å leke, tok vi oss en liten tur på lekeplassen før Einar kom hjem fra jobb. En liten dupp senere var feberen tilbake og vi gikk inn i nok en søvnløs natt. (Hva var det jeg sa om å ha senga for seg selv...?) Uansett, med null andre symptomer og godt humør og lekevilje på dagtid, gikk tankene fort til tenner... Emma har nemlig ikke fått de fire siste jekslene og det, i kombinasjon ned en noe snedig ånde, gjorde at jeg ba klompen gape så høyt hun kunne. Og jada, intet mindre enn tre (!!) jeksler på èn gang! Stakkars Pokimo'n min♡ "Emma få stojpie (storjente) tann no." Så, nå får vi ta en dag av gangen. Ibux hjelper litt til kvelds, men det er nok mer fortvilelsen over å være så sliten som tar henne. I sta tryglet hun om å få dra i barnehagen i morgen: "Emma klaje det, mamma!" gjennom tårer og hikst.

Av og til er det vondt å være mamma, bare fordi man vil gjøre alt for at de skal ha det bra, men til syvende og sist "bare" er en mamma. Men, kos og nuss kan jeg tilby i fleng, og det hjelper heldigvis litt♡

Lille rødtoppen min♡