Denne klompen her har vært hjemme fra barnehagen hele uka. 39,5 i feber søndagskveld og rimelig lite nattesøvn gjorde at mandag ble hjemmedag. I tilsynelatende bedre form og med et sterkt ønske om å få ut å leke, tok vi oss en liten tur på lekeplassen før Einar kom hjem fra jobb. En liten dupp senere var feberen tilbake og vi gikk inn i nok en søvnløs natt. (Hva var det jeg sa om å ha senga for seg selv...?) Uansett, med null andre symptomer og godt humør og lekevilje på dagtid, gikk tankene fort til tenner... Emma har nemlig ikke fått de fire siste jekslene og det, i kombinasjon ned en noe snedig ånde, gjorde at jeg ba klompen gape så høyt hun kunne. Og jada, intet mindre enn tre (!!) jeksler på èn gang! Stakkars Pokimo'n min♡ "Emma få stojpie (storjente) tann no." Så, nå får vi ta en dag av gangen. Ibux hjelper litt til kvelds, men det er nok mer fortvilelsen over å være så sliten som tar henne. I sta tryglet hun om å få dra i barnehagen i morgen: "Emma klaje det, mamma!" gjennom tårer og hikst.
Av og til er det vondt å være mamma, bare fordi man vil gjøre alt for at de skal ha det bra, men til syvende og sist "bare" er en mamma. Men, kos og nuss kan jeg tilby i fleng, og det hjelper heldigvis litt♡
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar