ENDELIG!

Fra 1. november er dette huset vårt ♡ Oooh lykke! Så nå står det salg av leilighet på tapeten, før vi kan slå oss til ro i det nye huset vårt og legge planer laaangt fram i fremtiden.

Huset ligger på Tanem, et godt stykke utenfor byen. Det er et godt etablert nabolag og nabohusene får våres hus til å se ut som en liten fis. Hihi. Men, det er mer enn stort nok for oss fire, og med rom for en til hvis det plutselig skulle dukke opp en overraskelse.

Endelig er det vår tur. Endelig - etter leting, budrunder, skuffelser og husdepresjon - så har vi fått et hus som inneholder alt vi ønsker og trenger. Einar har fått dobbeltgarasjen sin og jeg har fått hage. Nå skal vi kose oss med husgleden vår noen dager, før det smeller med maling av karmer, vasking, takstmann og fotograf. Det er visst ikke bare å kjøpe hus, man må selge også, og prosessen i forkant vet vi av erfaring at er litt heftig. Men, det er veldig herlig tider i vente. JUL I NYTT HUS!

Warning: JUL!

Jada, da var det igang igjen. Jeg har klart å holde meg lenge, jeg har faktisk drøyd det lenger enn første juleinnlegg i fjor (23. august nemlig :P) så nå synes jeg faktisk jeg har lov til å begynne å glede meg. Jeg kjenner allikevel at jeg ikke er like gal i år som tidligere, det er så mye annet å fokusere på i tillegg, så jula ligger liksom bare som en god boble med glede i magen. For jeg gleder meg i år og jeg. Jeg gleder meg til alle de samme tingene jeg gledet meg til i fjor. Er vi heldig får vi oss hus før jul, og dermed har jeg et helt nytt lerret å jobbe med. Kysser både fingre, tær og alt annet som krysses kan!

I år, som i fjor, har Green Gate sluppet vinterkatalogen sin - stappfull av inspirasjon og julefølelse. Jeg har bladd fram og tilbake og kommet til den konklusjonen at jeg må ha meg et juleservice, og begynne tidlig å lete etter dekorasjon å ta ibruk i jula. Det må jo ikke være "julete" for å kunne brukes i jula? Med granbar, julekuler og rød duk blir vel det meste "julete"? Her er i hvert fall et lite knippe bilder som gir meg den gode og kriblende julefølelsen!

 

Bildene er hentet fra 

Green Gate Winter Catalogue

Smiiil

Hahaha. Jeg dauer! Like artig hver gang! "Det går bra det, Børge." Hihi.

August ❤

August har vært en ytterst innholdsrik måned. Vi har klart å stappe mer innhold inn i denne måneden enn vi har i flere av månedene i forkant.

Det startet med operasjon den 5. august. Etter flere år med plager er jeg nå frisk som en fisk i nesa! Jeg puster og koser meg, jeg har ikke hodepine annenhver dag, jeg kan drikke øl uten å dø dagen etter (for det var faktisk bare èn som skulle til for at slimhinnene i bihulen reagerte og hodepinen var et faktum). Men, viktigst av alt, jeg kan nå sove på høyre side hvis jeg vil, uten å bli helt tett og våkne av at jeg hiver etter pusten! I ❤ åpne bihuler!

Den 17. august fylte jeg 28 år. Det feiret jeg med å ta med Emma til Toten. Fly fra Værnes til Gardermoen var jeg rimelig spent på, men det gikk over all forventning. Jeg syns Emma var superflink og vi irriterte bare de andre passasjerene når Emma hadde mye på hjertet som måtte uttrykkes så høylydt som overhodet mulig. Det krevde et lite arsenal med leker, men det må da finnes grenser for hvor lenge man kan sitte i ro å kjede seg når man tross alt er halvt mark!

Vi hadde fint vær nesten hele Toten-oppholdet. Vi har kost oss masse og besøkt alle vi klarte å kapre.

Vi har vært sammen med tante Inga, besteforeldre og oldeforeldre

Vi har spist epler fra hagen til bestemor

Vi har hatt mange dupper ulike plasser i hagen, ettersom hvor sola sto og hvor det var svalest. Dette gjorde bare at mamma fikk enda mere lyst på hus!

I tillegg har Emma begynt å bade alene i badekar (mens mamma sitter med hjertet i halsen ved siden av). Emma har jaktet katter mens hun sier "pu" (pus). Vi har ropt iherdig på "bappa" når mamma er umulig og når savnet ble for stort. Vi har lekt med "vov vov" - Leo (hunden til tante Inga) og Dina (hunden til bestefar). Vi har gått tur til nabogården og sett på sauene. Vi har opplevd enormt gjensynsglede da "bappa" endelig kom nedover til Toten han og. Og Emma har fått to tenner hvilket førte til fint lite nattesøvn for både store og små.

Jeg ser at jeg er alt for dårlig på å huske og ta bilder. Hverken oldemor og oldefar Kapp eller bestefar er dokumentert. Det er noe jeg må bli flinkere på! Det er jo så koselig å ha til senere. 

Vi dro hjem fra Toten på fredag og på lørdag var det duket for Kaizers Orchestra i Borggården her i Trondheim. Farmor Grete satt barnevakt mens mor og far dro på byen. Vi gikk langs Nidelva ned til konserten, hvilket får meg til å tenke at jeg egentlig aldri vil flytte fra Fossegrenda. 

Vi ankom konserten en liten time før de startet, kjøpte oss to øl, så på konserten (som var veldig, veldig bra), tok to øl til, så dro vi hjem. 23:50 var vi inne døra her hjemma. Haha. Vi er visst ingen nattugler lenger, vi gleda oss til  komme hjem til sofaen og senga. Gudene vet at Emma gir blanke i hvor vi var eller når vi la oss kvelden før, så hun startet dagen 06:15 i dag. Da var jeg rimelig glad for at det bare ble to øl og tidlig i sengs.

Resten av august består av normale tilstander. Det blir 8/9 måneders kontroll og visning på onsdag, men ellers er det A4 livet som gjelder. Vi skriver faktisk september neste helg, og da skal man ikke se bort ifra at unge frøken Dalhøy Sveen (jeiks!) så smått begynner å gå i julemodus. Det er mørkere om kveldene og riktig så kaldt om natta, så det faktisk lov å komme litt i juleforberedelsesstemning (som nok ikke egentlig er et ord). 

Forresten, må bare legge til hva jeg fikk av Einar i bursdagsgave: to billetter til Michael McIntyre her i Trondheim i oktober! ❤ Æ GLÆR MÆ! For en artig fyr! Vi har sett han på tv flere ganger og jeg ler så jeg griner av den mannen. Stort pluss i ektemann-boka for en så kul og flott gave!! ❤

Ost... Type treg.

Gaad! Jeg klarer ikke få ut finger'n på den pakkinga... Jeg har skrevet liste og begynt så smått og samle sammen det Emma skal ha med, men jeg kommer ikke igang. Jeg burde funnet fram kofferten og pakket ned alt sammen innen nå. Det eneste som ikke kan pakkes ned er jo toiletsaker!

Jeg har vært på City Syd i dag sammen med Odamor. Er så godt å ha et par ekstra hender når man faktisk har noe man skal utrette og Emma syns livet i handlevogna er dritkjedelig. Jeg skjønner henne jo, hun vil jo ut å krabbe og klatre og se. Men, det er ikke alltid man har tid til den slags. Har kjøpt litt ull til henne, litt mat og et par bøker. Ullstrømpebukse med antiskli blir med til Toten og bøkene blir med på flyet. Fy som jeg gruer meg til flyturen! Og ikke minst til å være pakkesel når vi lander på OSL (måtte for guds skyld skifte navn igjen). Pappa kommer og henter oss, så jeg satser på å finne han rimelig kjapt etter vi har samlet sammen alle tingene våre. Bæreselen blir med på lasset nedover, tipper jeg slenger Poms på ryggen mens jeg jakter på kofferten og barnevogna. Jeg er ingen mester på å beholde roen i slike situasjoner. Jeg stresser, blir forbanna, svetter og styrer på. Poms blir da stressa, sur og grinete, også er vi bare skikkelige kjipinger på tur. Skal prøve å være bevisst på det i morgen, det hjelper jo ikke å stresse. Blir bare utrivelig for meg og hu...

Nå skal jeg faktisk finne fram litt mer klær til Poms. Hun slokna for litt siden i senga si (!!) for første gang på fire og en halv evighet. Senga har aldri vært godkjent som et sted vi dupper, men i dag var det greit. Det var bådegressklipper og slåmaskin i full sving ute her, så hu klarte ikke finne roen stakkar. Takk gud for kjølig og mørkt soverom, tar seg vel en 30 min dupp nå tenker jeg :)

Ha en strålende helgestart!

Vintergarderoben

Nå er altså oldemor Kapp satt i sving med strikking, slik at mini me ikke fryser når høsten melder sin ankomst. De siste dagene har vi hatt 10 grader på verandaen, så dunposen er faktisk hentet fram igjen for den første duppen.

Siden i fjor har jeg siklet på vinterjakkene fra Mini A Ture, syns de er så utrolig fine og leser bare gode ting om dem. Emma må jo faktisk ha seg en vinterjakke, men jeg har ikke helt klart å rettferdiggjøre prisen på jakka med det faktum at det er den jeg ønsker meg. Men, i dag møtte jeg svigermor i byen og hun er flink til å overtale :D "Æ tenke no sånn at det e greit å kjøp det man faktisk har lyst på. Dessuten syns æ vi skal spleise på den!" Hehe. Så, da har vi spleisa på Mini A Ture jakke til Poms. Heldig liten Poms vi har! :)

Fiiin ja? Kjøpte i strl 80. Stor enda, men den skal jo brukes helt til mars/april neste år.
Ser henne for meg - hu reiser seg jo allerede og går langs bordet. Så det spørs om vi får en liten, vaggende pingvin i vinterjakke og vintersko ♥

Nå skal jeg begynne med litt pakking, på lørdag reiser nemlig jeg og Poms til Toten! Første flytur og første Toten-besøk. Vi GLÆR oss! :)

Kjære oldemor Kapp ♥

Vi vet at du leser denne bloggen, så derfor skriver vi et lite innlegg til deg. Vi vet også at du og oldefar har flytta til Skreia, men det betyr ikke at du blir oldemor Skreia altså! :)

Vi har nemlig et lite ønske vi oldemor. Mamma sier at høsten er på vei - det er kaldere i lufta, og jeg må ha på meg mer klær når jeg sover ute i vogna. Vi lurer derfor på om du har lyst til å strikke litt igjen? Vi ønsker oss en helt likedan ulldress som den du strikket sist nemlig, bare i litt større størrelse og kanskje i noen andre farger den gangen her? Mamma sier gammelrosa og off white, og det høres jo ikke så halvgæernt ut. Jeg bruker størrelse 74 nå, men blir nok størrelse 80 ila høsten. Hvis du hadde orket og hatt tid til det, så hadde vi blitt kjempeglad! Mamma kan kjøpe garn hvis du vil, bare si ifra :)

Ellers har jeg det veldig bra. Jeg krabber, har begynt å reise meg opp, jeg sier mamma (og av og til pappa) og holder på å få enda to tenner oppe. Mamma sier jeg er en fornøyd baby, så da stemmer nok det :) Om 1 uke er vi på Toten og da håper vi at vi får lov til å besøke deg og oldefar. Vi låner bilen til bestemor en dag, det må bare passe med jobben hennes. Gleder meg til å se deg igjen! Håper du har på det fine perlearmbåndet du hadde på i bryllupet, det var nemlig veldig godt å tygge på!

Stor klem fra Emma (og mamma)

Nesevis

NB: Innlegget inneholder ekle opplysninger som ingen har bruk for!

Jeg har de siste årene slitt veldig med hodepine. Med disse følger synsforstyrrelser, kvalme og et voldsomt press rundt venstre øye. Legen kalte det klassisk migrene, men etter utallige forsøk på ulike migrenemedisiner som ikke fungerte, ga jeg opp hele legeopplegget. Jeg innfant meg med at hodepine var hodepine og at ingen så ut til å ville hjelpe. For noen år siden begynte det med ujevne mellomrom å renne "vann" ut av venstre nesebor. Rett og slett gult vann, og det renner med stor R. Jeg mistenkte derfor at det kunne være noe med bihulene og tok kontakt med legen på nytt. Der fikk jeg resept på Rhinexin, et legemiddel som inneholder kortison hvilket skal hjelpe på betennelse i bihulene. Fikk ingen nevneverdig hjelp av dette heller, og nok en gang sto jeg på bar bakke.

Da jeg begynte i EG hadde vi sykehusforsikring, hvilket betyr at vi kan kontakte privatklinikker ved sykdom og få dette dekket av forsikring. Jeg bestemte meg for å prøve èn gang til, og dro til en øre-nese-hals spesialist ved Aleris her i Trondheim. Han tok en titt i nesa mi og sa "Ja, du har en polypp." Det viste seg altså at hele åpningen inn til venstre bihule var helt tettet av en polypp. Ikke rart trykket på øyet og hodepinen var så ille, alt gruffe inne i bihulene ble bare liggende og presse på.

Siden jeg ble gravid med Emma i fjor, har veien mot å få hjelp blitt litt lenger enn planlagt. Jeg gjennomførte en ganske heftig kortisonkur i juni/juli, men hadde ingen særlig effekt av denne. Legen forklarte at når det var snakk om kanalpolypper - som er det jeg har - så måtte man som regel operere de vekk. Mandag denne uka var jeg derfor inne til operasjon. 12:30 ankom jeg Aleris, 13:20 ble jeg tatt med inn op operasjonssalen og fikk narkose (mmmm!) og 15:30 dro jeg hjem. Ikke bare fikk de fjernet polyppen, men de hadde også funnet en stor cyste i bihulen, som nok er grunnen til at det har dannet seg en polypp til å begynne med. På grunn av dårlig ventilasjon har cysten oppstått, og da cysten har sørget for enda dårligere ventialsjon har polyppen dannet seg. Lucky me!

Så, nå sitter jeg her da, med en tråd utfra nesa teipet til neseryggen. Denne er festet til en skumgummipropp som ligger inne i bihulene, og på lørdag skal jeg få gleden av å dra den ut selv. Fysj og fy!! Men, herlighet, som jeg gleder meg til å puste normalt igjen. Har hatt veldig nedsatt funksjon på venstre side, til tider ingen oksygenopptak overhodet. Dessuten skal det bli godt å slippe disse enorme hodepinene som jeg har slitt med de siste årene. Det tok bare 6 år fra første hodepine, til jeg fikk hjelp. Det jeg har lært av det her er at jeg skal bli flinkere til å stå på krava. Det er jeg som kjenner min kropp best. Det var først når vikaren for fastlegen min fikk bakoversveis over at han ikke hadde sendt meg til MR før han satte meg på migrenemedisin, at jeg skjønte at dette kunne skyldes andre ting. Så, legene er flinke, men du kjenner din kropp best. Så det så!!

En liten krabbe ❤

Nydelige smykker fra An-Magritt

For en tid tilbake fant jeg denne siden via en blogg jeg leser. Jeg forelsket meg helt i smykkene hun lager - personlige, håndlagde og unike. Inni hodet mitt har jeg hatt en skal/skal ikke prosess gående, og disse prosessene ender som regel i skal. Hvem er det egentlig jeg prøver å lure? Når det kommer til shopping er jeg ikke akkurat fornuftig.

Om 7-10 dager er smykket mitt forhåpentligvis ferdig, og kommer reisende til postkassa mi her på Rate. Da kan lillehjertet henge nærme mammahjertet hele tiden.

Den følelsen...

Å være mamma er ikke alltid like lett. Når den fine, lille jenta vår hyler så du bekymrer deg over om hun faktisk får til å puste mellom slagene, og du ikke aner hva hun vil eller hva du kan foreta deg - da stikker det i mammahjerte, det stikker i øregangen, og en følelse av oppgitthet, frustrasjon og å ha feilet melder seg straks. Når smokken slenges fra ene siden av senga til den andre, dyna flyr i vildens sky med god oppdrift fra sparkende føtter, akkompagnert av øredøvende vræl ene og alene fordi dette minimenneske foran deg syns det er oppskrytt å sove og heller kunne tenke seg å sitte overtrøtt, sutrende og vri seg i fanget ditt. Og når du kun er på skje nummer tre av kveldsgrøten, og en ivrig liten munn "sprutspytter" grøt over seg selv, deg og store deler av stua, samtidig som det høylytt gis beskjed om at mini er sulten... Da kreves det tålmodighet jeg ikke visste jeg hadde.

Det er ikke bare rosa skyer og sukkerspinn å være mamma...

Men, når lillehjertet våkner sent på kvelden og gråter etter melka si (som hun sovnet fra tidligere) og du løfter den søte, lille kroppen opp i fanget ditt og gir den etterlengtede melka. Og når den bittelille kroppen tar et godt tak rundt nakken din, legger hodet på skuldra di og sovner... Da er det rosa skyer, lykkepiller og vondt i mammahjerte (på den gode måten). Det samme er det når du ser en overlykkelig liten kropp suse over stuegulvet i gåstolen, hylende av fryd og lykke, med verdens største smil om munnen. Eller når frustrasjon over ikke å få til det man vil, plutselig erstattes med stolhet og mestringsfølelse over å faktisk få til! Og den gleden du ser i øynene til lillehjerte fordi hun ser at du er stolt og glad på hennes vegne!

Å være mamma er så mye. Det er gleder, tunge stunder, frustrasjon, utfordring, lykke, fortivelse, latter, tårer, oppturer og nedturer. Men, mest av alt er det kjærlighet. Så ubegrensa og underlig form for kjærlighet, for det kan da umulig gå an å bli så glad i et annet menneske som det man blir i barna sine? Einar sier han er forelska, og det er jeg og - i en bitteliten, nydelig, forunderlig og merkelig Emma 💕