fredag 26. juni 2015

Bah...

Her har vi gått inn i en aldri så liten vær-depresjon. Regn, regn og atter regn, akkompagnert av 10 varmegrader og vind... Sol, sol kom til meg!

fredag 12. juni 2015

Værsjuk

Det må kunne kalles en sykdom. En mental en som sådan. Du vet den følelsen du får når du er forelska og den du er forelska i går forbi deg, den hjerte-hopper-over-et-slag eller slag-i-magen-følelsen? -Den får jeg når jeg tenker på jul. Eller hvis noe på tv'en handler om jul. Eller... ja, dere skjønner poenget. Det er en latterlig lykkelig og forventningsfull følelse. Den kommer som regel når været er skikkelig dårlig og jeg trenger noe å henge hodet i, som jeg kan glede meg til og som jeg vet er bra. Jeg glemmer ofte at jeg syns jula er superskuffende hvis været skuffer da og - altså at snøen uteblir.

Nå har jeg hatt mange slike jule-dager. Det kommer liksom ingen sommer til Trondheim (jada jada, Klæbu bæbu). De siste værmeldingene damen på TV2 har liret av seg viser at det faktisk er varmere nordover enn det er her. I helga er det Midt-Norge som har det sureste været. Dra meg i fletta og kall meg Knut! Det er altså så til de grader deprimerende. 7 grader og regn... I dag hadde vi 12 grader, jeg syns det var varmt og godt, og droppet like greit jakka. Living on the edge of life...

Hvis jeg ikke surrer rundt i juleglede og kvalmende julerus, tenker jeg på alt jeg skulle ha pussa opp. Vi er jo igang med rommet til Magnus, så han kommer vel å flytte på eget rom mot slutten av sommeren (heh, hvis sommeren kommer da). Jeg gleder meg veldig til å innrede rommet hans. Jeg har ca 1375 ideer, pluss minus. Men, samtidig har jeg så mange tanker om hvor bra kjøkkenet kan bli den dagen vi pusser opp. Eller hvor mange kule løsninger vi kunne hatt på badet. Eller hvilke gulv vi skal ha på kjøkken/stue/gang. Eventuelt hvordan vaskerommet skal bli, her må det designmessige samkjøres med det praktiske. For ikke å snakke om gangen! Og når vi maler huset om 5 år, hvilke farge skal det ha?

Så, hva med alt det andre? Alle vinduskarmene som skal hvitkalkes? Skruehullene som skal sparkles og males i kjellerstua? Alle halvferdige prosjekter som venter i spennening på når jeg skal gjøre meg ferdig? Joda, det skal få fokus det og. Det er bare ikke like koselig som dagdrømming om oppussing. Og jul. Og julepynt. Og juleblomster. Og julemat. Og... Er det dette som kalles prokrastinere?

lørdag 6. juni 2015

Hårete

Før- og etterbilde på Grønn Spires instagramkonto. Jeg er fornøyd jeg hvert fall 😊

Well hello saturday!

Where have you been all my week?

Nå sitter jeg faktisk i frisørstolen hos Grønn Spire i Trondheim. Endelig litt etterlengtet alenetid samt et hår in need for litt pleieog kjærlighet. Grønn Spire er en økologisk frisørsalong og hårbehandlingen forgår med naturlige midler som er mildere for håret. I dag kjører vi lystoning på mitt hår, forhåpentligvis noe som blir bra og som gjør at jeg kan droppe bleking av håret. Nå som jeg har oppnådd den lengden jeg ønsker på håret, er det kjedelig og ødelegge det med kjemikalier.

Ellers går livet sin vante gang, ca 200 km/t. Dagene går i ett og Magnus begynner å få litt faste rutiner. Han begynner dessuten å bli en rund, liten klomp - glad i mat sliksom resten av familien 😊 Fine gutten, rolig som dagen er lang og stort sett blid som ei sol. Han er allerede en fyr somvet å sjarmere sin mor, og at den gutten der vlir bortskjemt er det vel ingen tvil om.

Emma utvikler seg i en rasende fart. Snakker og snakker og snakker... Phu! Jeg har vel forstått at akkurat æren dor snakketøyet og aktivitetsnivået på den jente er jeg nødt til å ta. Hihi. Hu har så innmari mange meldinger å komme med og er riktig så streng og rettferdig. "Pappa, du må ikke ta sokoladen t mamma min. Hu bli lei sæ, og det e ikke pent gjot." Snille, søte Emma som har pappa'n sin godt tvinna rundt lillefingeren. Akkurat sånn som det skal være 😊

Nå er det jo sommer her i Trondheim (+6 grader og regn...) og jeg regner med denne sommeren går fort. Jo mer stabil hverdagen blir jo sterkere kommer jeg nok tilbake bloggmessig, men enn så lenge er jeg meget takknemlig for den alenetida jeg får.

Vi snakkes plutselig! 😊