Dagene går og tida rekker ikke til. Men...
16. mars 2015 kom lille Magnus til verden. Han kom som ei kule - første rie kom 06:10 og 09:58 var han ute. Kunne gått fortere hvis ikke mor sjøl hadde slått seg vrang og nekta å presse... Til mitt forsvar er det styggvondt å føde, og særlig uten epidural når ungen setter seg fast og jordmor fysisk må hjelpe til! Første gang jeg har truet med å ta liv og kjent at jeg faktisk mener det med hele mitt hjerte. Grøss og gru! Hehe.
Etter hvert som vi kommer på plass med rutiner og får kjørt inn den nye hverdagen med små, vil bok kanskje bloggen begynne å leve igjen. Enn så lenge ligger den i kunstig koma.
På bilde er Magnus 6 uker gammel, tiden går liksom fort og sakte på én gang for tiden :)
