Distraksjoner

Det er det dagene går ut på nå - distrahere seg selv mest mulig slik at dagene går uten at man tenker for mye på det som foregår i magehuset... Det er så mange "modningstegn" (som det så fint kalles) og jeg har nå kommet dit at jeg gir blanke i alle "tegnene". Jeg kommer vel til å stå på alle fire i enorme smerter før jeg tenker at noe kanskje er på gang. Med Emma hadde jeg ikke alle disse tegnene og jeg ble jo også satt igang noen dager før termin, så jeg gikk beint inn i heftige rier og vet liksom ikke hva annet jeg skal kjenne etter. Så, vi får se :) Einar mener jeg samtidig er for vrang og at jeg derfor kommer til å føde i yttergangen. Haha.

I dag har jeg, da altså i et forsøk på å distrahere meg selv, vært på Byggmakker og ordet maling til barnerommene. Rommet til Emma er på god vei til å bli ferdig og vi har hentet inn hjelp for å male rommet. Ryggen og bekkenet mitt er ubrukelig for øyeblikket og Einar kutter heller av seg beina enn å male. Så, da skal vi la andre som vil og kan, gjøre det. Emma har fra dag èn erklært at "jommen min ska male lilla". Lille er yndelingsfargen. Jeg syns det er helt greit at det ikke er bestilt rosa ;) Så i dag inntok jeg område med fargekart inne på Byggmakker. Det finnes ca tusen utgaver av lilla... Jeg hadde sett meg ut en farge egentlig, men når jeg så den der og fikk holdt fargeprøver mot gulvet som blir på rommet, syns jeg den ble for grå. Rommene er små, og selv om det blir vesentlig bedre lys der inne nå, er det viktig at fargen ikke blir for mørk eller for dyster. Samtidig kan den ikke bli for skarp og skrikende. Etter litt om og men landet jeg på fargen Trend fra Jotun. Den så noe mer rosa ut i butikken, her hjemme ser den gråere ut. Men, jeg tror det blir bra. Emma fikk se den i kveld og da sa hun "åååh, mamma mi, dette æj lilla!" Jenta snakker jo mer østlending enn trønders ;)

Jeg fant ett bilde på hele det store internettet som jeg føler kan respresentere fargevalget mitt. På rommene er det skråtak mot 80 cm høy knevegg, samtidig som rommene er små, så dermed vil det hvite taket dominere mye av rommet. Her ser dere et eksempel:

Gulvet på rommet er i en varmere, men grå eiketone og listverk blir jo hvitt. Tror som sagt det vil bli veldig bra :) Dessuten går lillafergen ton-i-ton med fargen som blir på rommet til lillebror. Her er det nemlig kjøpt inn Soft Mint, denne også fra Jotun. Og den er seriøst lekker!

Maling av taket starter på mandag, så er vi heldig er Emma'n vår på plass i nytt rom allerede neste helg. Det blir så enormt stas gi henne nytt rom! Gipsen er jo kommet på veggen og er sparklet, rommet er allerede mye lunere og varmere og luftkvaliteten er noe helt annet. Med glipper i alle hjørner og mangel på plastikk både her og der, er det ikke så rart at rommene har vært ubehagelig. En annen ting er hva vi fant når vi kom til det elektriske anlegget... Jeg er takknemlig for at mannen min er en dyktig og nøyaktig elektriker, for nå vet jeg at det som befinner seg inne i veggen ikke er til fare for barna mine. For det har det vært fram til nå...

Siden jeg har vært så enormt flink til å dokumentere oppussingsprosjektene ellers i huset, regner jeg med dere holder pusten i påvente av bilder fra barnerommet ;) Hehe. Jeg har store planer serru, det bare blir aldri. Også vil jeg at det skal være 100% ferdig når jeg viser det fram. Men, det blir man kanskje aldri...?

Nå er det faktisk leggetid for Bolla Pinnsvin. Jeg er rimelig klar for senga og drømmeland. Mannen er i garasjen og tar vare på barna der, og for så vidt har jeg senge for meg selv for tida for jeg snorker visst nok som en "brølende flodhest" (Einar sine ord). Blir greit å få ut bebisen snart nå :)

Lange uker

Hei fine folk!

Du vet du blogger sjeldent når du føler du må starte hver bloggpost som et reisebrev... Tida går liksom fort og sakte på én og samme tid, og denne bloggen kommer langt ned på lista over ting jeg føler for å gjøre når man endelig plasserer stumpen i sofaen. Dessverre.

Her har vi gjort unna 1,5 uke med sykdom. -Einar avsluttet hotellhelga mi med å bli syk. Jeg fulgte opp på mandag kveld. Så da lå vi der da - mannen med kraftig influensa og jeg med lungebetennelse. Emma holdt seg heldigvis frisk og rask, og var utrolig snill og forståelsesfull gjennom det hele. Ikke at hun hadde særlig valg, for vi var begge rimelig nedkjørt. Nå er vi friske alle som en, kun en snufsete mamma som henger igjen.

I dag er jeg i uke 37+0. Det betyr at hvis lillebror blir født nå, vil han ikke bli regnet som prematur. Jeg er ganske klar for å få han ut nå, men han skal få bli så lenge han mener det er nødvendig. Han veier nå ca 3 kilo og er noen-og-førti cm lang. Han sparker og turner, men det merkes at det blir mindre plass til akrobatikken hans. Jeg er i grunn blitt en rund ball, man kan ikke se at jeg er gravid dersom man ser meg bakfra. Jeg er mindre enn jeg var med Emma, men så er jo også lillebror noe mindre enn hva Emma var. Dersom jeg går på overtid og ender med å bli igangsatt er det akkurat 5 uker til dato for igangsetting i dag. Så, om noen uker er han her - uansett hvor vrien han måtte ønske å være.

I dag har jeg også vært på jobb og sagt farvel. Jeg ble jo 100% sykemeldt forrige onsdag grunnet lungebetennelsen, så jeg har ikke vært på jobb siden da. I morgen går jeg offisielt ut i permisjon, så i dag var det innlevering av adgangskort og diverse ting som måtte på plass i forbindelse med at jeg slutter. Siden jeg er vikar er det jo slik at jeg ikke egentlig skal tilbake etter permisjon - selv om jeg vel har mine mistanker om at jeg ender der enda en gang. Det er noe med disse vanene :)

Avslutter med noen bilder fra de siste ukene. Den fine lille jenta på bildene under utvikler seg i rekordfart og 2-års trassen er i full blomst. At det kam være så forferdelig å kle på seg eller skifte bleie var jeg ikke klar over, men det ropes "mord" gjennom tårer og snørr, så det må nok være rimelig opprivende for en liten kropp...

Håper dere har det flott, kanskje neste gang jeg roter meg inn på bloggen her, er for å fortelle at lillebror har meldt sin ankomst. Det er lov å håpe :)

Hilsen

onkel Reisende Mac