Hilsen fra magen

En liten hilsen fra Lillesøster eller Lillebror ❤ Like aktiv som storesøstra og akkurat så frisk og rask som h*n skal være. Rart å se en tydelig profil på en baby som er bare 7 cm lang... Jeg er i dag 12+6 uker på vei og foreløpig termin er 9. mars 2015. Nå gleder vi oss bare til ordinær ultralyd om 5-6 uker, da ønsker vi å få vite kjønnet.

Mandag

Når man søler kaffe på bollemagen og kaffesølet danner et lite hjerte, midt over der lille bolle bor... Ja, da blir en ellers typisk mandag litt triveligere 😊

Joda, vi lever!

Denne bloggen er virkelig ikke prioritert for tiden! Av alle ting har denne ferien vært mer tidkrevende enn noe annet, og tiden før den var rimelig hektisk den også. Jeg er mer sliten etter ferien enn jeg var før, og gleder meg til jeg skal tilbake i jobb i morgen...

Emma startet ferien med å lære seg og klatre ut av sprinkelsenga. Dette gjorde hun x antall ganger i løpet av første natten hjemme etter Toten-tur, så vi så oss nødt til å fjerne sidene på sprinkelsenga og hun sover nå i stor-jente-seng. Eller, det vil si, vi vil veldig gjerne at hun skal sove. Emma ser ingen grunn til det. Hun syns det er mye morsommere å være våken. Og når mamma eller pappa kommer og lemper henne tilbake i senga og sier det er natt, er det så utrolig morsomt at hun springer på stedet hvil mens hun ler. Akk... Hun våkner også i løpet av natten og tusler da inn til oss. Det er ikke mulig å ha henne sovende hos oss hver natt, og det blir uansett en kamp å ta på et eller annet tidspunkt, så vi tar kampen nå. Jeg tenker i mitt stille sinn "èn dag må hun jo sove..." Det koster mye å ikke bli rasende, for når hun hånler og gjentar alt jeg sier...

No skal du sove, Emma. - No sov Emmi.
Legg dæ i senga di. - Legge senga si.
No e det nok!! - NOK!
Natta! - Nattiii!

...ja, da bobler det fint inni hodet. Jeg kan fortelle at å telle til 10 er oppskrytt. Det finnes ikke nok tall. Ikke engang en gongol er nok! (Jepp, jeg og Emma har kikka Kosinus og den dragen lærer meg stadig noe nytt.)

Men, altså, i kveld sovnet hun mens jeg san for henne! Verdens søteste unge! Det bobler i hodet da også, av kjærlighet og lykke. Og glemt er Monster-Emma og verdensmesterskap i tålmodighet og sengelegging. Heldgvis er det slik, hvis ikke hadde vel de færreste orket å få flere!

Ellers har ferien gått med til å være ute i varmen, enten på naboens trampoline (hoppa), på sparkesykkel (pakki) eller dansing på stuegulvet (dajsj mamma!). Hun snakker som en foss ( slekter på far tror jeg...) og raser når verden går imot. Og verden går imot ganske ofte. Kjefter og smeller. Men, blir fort blid igjen. Og da er verden helt super. Rare, lille Emma :)

I morgen begynner hun i ny barnehage. Det blir utrolig spennende! Einar skal ta tilvenningen siden jeg ikke får betalt og det får han. Jeg håper det går like lett som sist og at hun vil trives like godt der. Og kampen om dupp på dagtid får barnehagen ta! Jeg har gitt opp. No more dupp! Så vi får se hva de kommer fram til. Håper på bedre dialog med denne barnehagen og at de ansatte er mer lydhør for hva vi har å komme med. For Emma var det nok trist å slutte i den forrige barnehagen, men vi syns i grunn ikke det er et tap. Så nå satser vi på en ny og bedre start.

Nok babling for i dag. Nå sier jeg god natt før jeg skal jobbe igjen i morgen. Kommer forhåpentligvis flere oppdateringer snart. Vi har jo gjort ferdig hagen, fått oss elbil, startet såvidt på kjelleren og har ellers store planer. Så, vi høres :)