Insomniac?

Klokka er 07:05, jeg sitter lysvåken i sofaen etter at Einar beorda meg ut av soverommet fordi jeg snurra rundt og rundt og rundt i senga. Jeg bare gleder meg så innmari til vi reiser til Dublin, og jeg starter gjerne å grueglede meg i god tid før vi reiser. I gårkveld hadde Einar en samtale med seg selv, han gjenga rett og slett en samtale mellom oss som enda ikke hadde funnet sted fordi han mente han kunne forutsi hvordan natta kom til bli. Desverre fikk han rett...
Den gikk sånn her:

Mina og Einar går og legger seg.
Einar har nesten akkurat sovna, da noen hvisker: Einar? Søv du?
Einar: (Puster dypt inn, for han vet hva som er i ferd med å skje) Ja!
Mina: Einar? Æ får ikke sove... Æ glede mæ sånn t å fær!
Einar: Ja, det blir bra det Mina, sov no.

Einar sovner igjen ganske fort, men...

Mina: Einar? Søv du igjen?
Einar: (Tror kanskje han freser litt nå..) Neida Mina, ka vil du?
Mina: Atte, æ får ikke sove... Ka skal vi gjør med det?
Einar: Mina, no har du vekt mæ 2 gang. Legg dæ og sov!
Mina: Jammen....
Einar: Nei! Legg dæ innte mæ no. Sånn! Glad i dæ. Natta, pus!

Einar sovner IGJEN, men...

Mina: Einar?
Einar: Seriøst, Mina, æ må få sov!
Mina: Jammen, æ må flytt mæ, det e for varmt og ligg innte dæ.

Og på dette tidspunktet tror jeg Einar planlegger å ta livet av meg, eller han må i hvert fall ha et veldig sterkt ønske om det.... Stakkar Einar.


Sånn føler jeg meg av og til ;P