Dette blir et innlegg om hunder. Nærmere bestemt Beira. Så for dere som syns det er kjedelig å lese om Beira og om hunder; ikke les.
Det har seg nemlig slik at Beira er i nok en liten hormontid. På merkelig vis samler hormonene seg i ørene, og gjør at hun ikke klarer å høre noen ting. De sliter nok også på hukommelsen, for Beira har helt glemt hvem Beira er og er rimelig sikker på at nei betyr ja. Å gå i bånd har hun heller aldri lært, så det er forferdelig vanskelig. Og frasen "regler er til for å brytes", benytter hun seg av i tid og utide. Mest utide i grunn. Andre hunder er dessuten kjempeskumle, og hun vurderer hele tiden om det kanskje er bedre å spise de opp enn å leke med de...
Som hundeeier blir man litt matt i sånne perioder. For det nytter ikke å bli sint, det skjønner hun virkelig ikke, for hun tror hun gjør alt rett. Hun er jo ikke vanskelig fordi hun syns det er gøy, men fordi hun er en tikkende hormonbombe!
Hovedproblemet i mitt hodet er uansett dette med andre hunder. Beira har alltid vært skeptisk og ikke satt stor pris på basete hunder som kommer for brått på, men de siste månedene har alle hunder blitt behandla med skepsis uansett. Jeg var derfor veldig spent da kjæresten til naboen kom med rottweilervalpen sin og lurte på vi skulle slippe de sammen for å leke. Beira har aldri noen sinne gjort noe galt, så det er ikke der spentheten min ligger, men det er ikke noe særlig for hverken valpen eller Beira dersom de har en dårlig opplevelse. Men, jeg tenkte at det blir da slettes ikke bedre av å skjerme henne for alt og alle, så her prøver vi oss forsiktig fram og ser hvor det bærs.
Baby (som vaplen heter) og Beira har nå tilbrakt 1,5 time på fotballbanen nedenfor gamleblokka og begge har storkosa seg! Baby er rolig og forsiktig, og Beira er så god mot henne som vi kunne håpet på. Hun delte til og med fotballen sin med Baby - brukte snuten for å rulle den bort til henne slik at hun fikk leke - det varmer et mammahjerte skal jeg si dere! Beira satte valpen på plass et par ganger, hvilket Baby skjønte tvert og ga seg. Helt herlig å være ute med dem når det er sånn! :) Både hunder og eiere koste seg, og ingenting er mer behagelig enn å sitte i ro i sola og være helt bekymringsløs når to firbeinte springer om kapp og leker og herjer og koser seg. Jeg er så happy!
Faktisk er jeg så happy at jeg har sagt at vi kan passe Baby noen timer i kveld. Eierne skal på fest, og Baby skal være her et par timer før vi skal til Elisabeth og Frode. Det blir spennende å se hvordan det blir med en 4 måneder gammel valp i huset. Hun er ikke helt stueren enda, så vi får vel noen løpeturer opp og ned trappa. Hihi. Gleder meg masse! Beira har fått en venn! :D Hurra for fine jenta mi!
Jeg innser at dette i grunnen bare er viktig for meg, og at de fleste sikkert gir katta i at min hund har sett gleden med å leke med en annen, men det er faktisk en stor lettelse. Dessuten er det min blogg og jeg skriver hva jeg vil. :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar