Hjerteknuser!

Fikk denne i en e-post fra søstra til Einar i kveld, og måtte bare dele. Mammahjertet mitt knuses ganger ti og jeg sitter med tårer i øyekroken.

Hei mamma!

Ville bare si at jeg er her. Kjenner du at jeg sparker litt i deg? Håper ikke det gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne. Av og til glemmer jeg meg av, og sparker deg kanskje ikke på en stund. Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si ifra at alt er fint. Jeg skal ikke sparke mer når jeg kommer ut, mamma! Jeg lover!

Unnskyld for at jeg gjorde så du var kvalm, jeg gjorde det ikke med vilje. Skulle ønske jeg kunne trøste deg når du var dårlig og kastet opp. Jeg er glad for at det endelig er over.

Jeg er også lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt mamma, men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg igjennom. Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliteen av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi mamma, så da må jeg låne litt av din. Og det er ganske slitsomt å bli en baby skal jeg si deg. Jeg tror jeg får den beste mammaen i hele verden. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld. Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glade i meg og gleder dere til å treffe meg. Jeg er så glad for at du har pappa. Snille pappan min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor.

Hjelper det hvis jeg kiler deg litt? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg.. Vi må være flinke til å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være vondt for begge. Men så når vi får se hverandre og ligge tett inntil hverandre, så blir alt bra igjen. Alt vi har å se frem til...

Du og jeg, mamma

Åh, som jeg gleder meg til å hilse på jenta vår i november! Fine, lille goingen vår ♥