Lenge siden sist

Det er et par dager siden vi kom hjem, men jeg har vært så sliten at jeg ikke har orket å sette meg ned å fokusere på noe som helst. Først kan jeg jo si litt om turen. Jeg har selvfølgelig ikke ordnet meg med ordentlig kamera, men tok noen få bilder med mobilen. Morten tok også noen bilder, håper jeg får noen av de av han.

Vi reiste nedover til Toten søndag 1. august. Beira skulle passes på av mamma og Inga/bestemor og bestefar, og vi ville tilbringe litt tid med både dem og henne før vi tok turen til Tyskland.

Disse raringene møtte oss når vi kom fram. 

Fra øverst: Lillesøster Inga, mamma, bestemor og bestefar.

Beira og bestefar fant tonen med en gang. Det kan skyldes at bestefar skjemmer henne bort og koser myyye lenger enn mamma og pappa pleier å orker ;P

Mila, søstra til gamlepusen min Bussten, ville også være med.

Og hun er faktisk en ekte, tøff tiger :D

På tirsdag kjørte vi til Oslo og møtte de andre. Kiel-ferga hadde avgang 14:00 og vi kom oss heldigvis med. Jeg har gleda meg minst like mye til Kiel-ferga som til Wacken, så jeg var akkurat passe gira da vi kom ombord.

Vanskelig å ta bilda av lugaren da den strengt tatt ikke var diger. Men, den var veldig fin. Skikkelig bra standar og koselige rom. Vi hadde valgt lugarer med dobbeltseng og promendeutsikt. Vi så rett ned på handlegata på båten. Riktig så festlig å observere folk som gikk forbi :D

Vi ankom Kiel kl 10:00 på onsdag. Vi kjørte direkte til Neumünster for å kjøpe partytelt, stoler og annet småtteri. Jeg var litt spent på om vi kom til å finne fram, men Wacken lå bare en og en halv time fra Kiel, så det var piece of cake for en dreven bilist som Einar. Hehe. Vi ankom Wacken by rundt 12:00, og ble møtt av en haug med metal-folk som faktisk skremte meg litt. Her var det svarte klær fra topp til tå, sære hårfrisyrer med merkelige farger, store lærsko og skinnfrakker - jeg passa ikke inn! Men, jeg holder motet oppe og tenkte at detta blir bra læll.

Man ser vel ikke så godt hvilke mennesker som tusler rundt oss, men man ser i hvert fall Wacken-tårnet i bakgrunn.

Campen ble bra til slutt. Partyteltet sto til tross for sterk vind første dagen og masse regn, og det norske flagget vaiet i vinden. Morten syns det var på sin plass å pynte med bananer så da gjorde han det. Noen gale, nakne tyskere kom springene forbi dagen etter og så bananene "Ooooh, banana!" ropte de og heiv bananene rundt om på feltet vi lå på. Jaja, disse barna :) Resten av festivalen hadde vi knallvær. Det ble nesten litt for varmt siste dagen, men vi fikk i det minste litt farge.

Vi også masse herlige band!

Torsdag:
Alice Cooper
Mötley Crüe

Iron Maiden

Fredag:
Amorphis
Kamelot

Lørdag:
Tyr

Det var selvfølgelig kjempearti å se alle bandene, men lyden var kanskje ikke den beste. Iron Maiden var helt supert, som alltid, men de slet også med lyden. Ifølge Einar og Morten var lyden bedre i fjor. Amorphis var den største overraskelsen, de var utrolig bra live. Vokalisten har en helt utrolig stemme syns nå jeg, og det var kanskje den konserten jeg syns var best av alle de "ukjente" bandene jeg skulle se.

Vi skulle se Edguy og U.D.O. også på lørdag, men Edguy kræsjet med Tyr og U.D.O. spilte kl 2 om natta. En annen ting er at vi faktisk så oss nødt til å pakke bilen kl 1 natt til søndag og dra - de samme gale tyskerne som kastet bananer drakk seg stupfulle og begynte å sette fyr på camp'er de trodde var forlatt. Flammene sto ikke langt fra oss, og siden vi så godt som hadde pakket ned hele campen vår var vi redd de skulle tro at den også var forlatt. Siste natta ble derfor tilbragt i bilen, sovende utenfor en stengt Shell-stasjon. Ikke den beste måten å ende turen på, men...

Alt i alt har det vært en fin tur. Jeg tror nok ikke Wakcen er helt stedet for meg, og har ikke veldig lyst til å dra tilbake dit, men det er utrolig moro å ha opplevd det. Neste år blir en festival-fri sommer, også får vi heller sikte oss inn på noe som passer oss og vår stil litt bedre neste gang.

Kjærestepar på lavvo-tur :)

Nå er vi altså tilbake på norsk, og ikke minst trøndersk, jord. Vi rydder og fikser og ordner, for i løpet av en ukes tid kommer det både takstmann og fotograf slik at leiligheta vår kommer ut på Finn. Vi har rett og slett alt for mye ting, og noe må bort slik at leiligheta ser luftig og representabel ut. Det er et slit dette flytteopplegget, men det skal bli så sinnsykt godt når leiligheta vår er solgt og vi bare kan glede oss til å flytte inn i den nye :) Det skal bli så fiiint!

Nå er det frokosttid med kjæresten. God torsdag!