Roper på elgen

Dette er meg:

Bilde lånt herfra

For dere som ikke er så dyrevant(?) er dette altså en elg. Og det er det jeg forvandler meg til om natten. Jeg har nemlig begynt og snorke. Høyt! Og forferdelig!

Den lyden elgen lager i starten, for å få gutten til å kaste frisbeen - sånn lyd lager jeg om natta. Bare at den er lengre og høyere. Av og til våkner jeg av den selv, men for det meste våkner jeg av at Einar vekker meg og ber meg rulle over på sida... Gaaad! Jeg er jo så sliten, for hvis jeg ikke våkner av at jeg snorker så våkner jeg av halsbrann. Det blir omtrent annenhver time det. Nå er det blitt så ille at jeg må re opp senga på gjesterommet og sove der i natt, for at jeg og Einar faktisk skal få en natt med ordentlig søvn. Sår i halsen blir jeg av all den snorkinga og...

Nå vil jeg bare føde. Jeg vil ikke snorke, jeg vil ikke ha sure oppstøt, jeg vil ikke gå på do hver time, jeg vil ikke vagge, jeg vil ikke grine av dumme ting, jeg vil ikke bli sparka i ribbeina, jeg vil ikke bli slått i lysken fra innsida... I det hele tatt kunnne jeg tenke meg å få ha kroppen min i fred.

Så derfor: Kjære babyen min ♥ Kan du ikke gjøre mamma'n din kjempeglad å komme ut? Vi gleder oss til å se deg, og dessuten gleder mamma seg til å ha på dongribukser og å bli (bortimot) hormonelt stabil!

Til slutt: gratulerer med farsdagen til pappa! Og gratulerer til Einar som strengt tatt blir pappa om bare noen dager :)