Julen er her!

I går var det aktivitet i magen - den typen aktivitet som får mamma'n til å tenke at nå, nå skjer det. Det holdt på i mange timer, ble tettere og sterkere. Og så - bråstopp. Nada! Vi gikk fra å tenke at vi snart skulle få se jenta vår til å gå og legge oss. Skuffa. I tillegg ble det en lang natt, våknet omtrent en gang i timen. Så, dagen i dag har vært helt rar. Utrolig sliten og litt deppa. Men, hun kommer jo snart. Termin om fem dager! Og i verste fall snakker vi seksten dager til igangsetting. På 40 ukers kontrollen på mandag sa jordmor at det neppe går til igangsetting. Hun mener babyen kommer i løpet av denne uka. Det var denne tålmodigheta da...

Uansett, som et plaster på såret til meg selv har jeg nå så smått begynt å pynte til jul. Jeg kjenner faktisk selv at det ikke er helt riktig, det er fortsatt en og en halv uke til 1. desember, men jeg må fokusere på noe annet. Noe som gjør meg litt glad og rolig. I år dropper jeg julegardinene faktisk. Vi hang opp den ene i sta, og da sa Einar "Oj, den var RØD!" Hehe. Jeg har ofte tenkt selv at de er i overkant røde, så i år går vi for grått. Grått/sølv, rødt og hvitt har alltid vært fargene som brukes hele adventstida for vår del, men nå i år blir jeg nok å tone ned det røde litt.

Jeg har faktisk drista meg til å henge opp julestjerna også, jeg. *Kremt* Til mitt forsvar er tanken at babyen kommer hjem til et julepynta hus, et hus som virkelig representerer mammaen hennes :P Stor stas med jul! Det kommer til å gå slag i slag med baby her og der, så jeg syns det er ok å ha det ferdig før hun kommer.

I dag kom julegaven til Einar på plass også! :D Jeeej! Jeg har en liten ting til som skal kjøpes, men den er nå hovedsaklig ferdig. Kun Beira sin som mangler, så kan jeg bare glede meg til å leke julenisse. Det festlige er jo at alle gavelappene er signert med navnet til bebisen, så det bør ikke komme en gutt eller ei snuppe som ikke passer til navnet hun har fått. Desto bedre grunn til å skjule gavene godt i år!

Straks er det leggetid her i gården. Det er to slitne, vordene foreldre som teller dager for tiden. Alt er i stillstand på et vis, alt dreier seg om det som skal skje og som vi ikke kan kontrollere. Vi bare venter. Som om ting ikke kommer igang før hun har kommet. Forhåpentligvis har jordmor rett, og vi får hilse på babyen vår om ikke så alt for mange dager :)