18 dager til det jordmødrene og legene mener er mer korrekt termin 23. november
16 dager til menstermin 21. november
25 dager til overtidskontroll 30. november (men det tenker vi ikke på!)
Hun kan komme i dag, på torsdag, neste helg eller i desember. Tålmodigheten min har virkelig fått seg en prøve på slutten her! Kontrollfreaken i meg hater å ikke ha kontroll over når dette skjer.
Vi har satt inn skinnsetene i bilen vår med skinnmiddel (er da vel sammen med en entusiast må du vite!) og iso-fix basen er satt på plass med bilstolen oppi. Senere i dag skal vi handle, og da blir jeg å kjøpe inn litt forskjellig drikke og godt som er greit å ha med til fødselen. Fullstendig klar over at St. Olavs har flere kiosker, men kjære vene for noen priser! Det koster oss 300 kr per natt å ha Einar boende på pasienthotellet og det inkluderer kun frokost. I tillegg skal vi stå parkert på sykehuset en god stund. Sååå, gniene Mina sparer der det spares kan!
Senere i dag er det også 38-ukers kontroll hos jordmor (er i dag 37+4 på vei). Forhåpentligvis den siste, og i verste fall den nest siste. Jeg håper ikke jeg går til uke 41+1 nemlig, og må på overtidskontroll på sykehuset! Time will show.
Jeg har de siste dagene hatt mye mere kynnere og ting gjør generelt vondere enn de har gjort. Lå med hjertet i halsen natt til søndag, da var jeg nesten sikker på at noe var i gjære. "Kan ikke komme nå!" tenkte jeg "Jeg er jo slettes ikke klar for å ha noen baby i hus!" Men, til slutt sovnet jeg og da jeg våknet var jeg like gravid som kvelden før. Første reaksjon da var "What! Hvorfor kommer du ikke?! Jeg vil bare få deg ut så vi kan hilse på deg!" Ikke lett å bli klok på seg selv av og til... Jeg har liksom ikke tenkt så mye på at hun skal bli med oss hjem. At hun skal være inne i leiligheta med oss, stelles, vaskes, koses med, mates... Jeg fikk plutselig et bilde av henne på stellematta si, og da ble jeg så svimmel og kvalm at jeg måtte puste litt ekstra :P Jeg lurer på om vi må kidnappe en jordmor eller to, som kan bo her sammen med oss og sørge for at dette går riktig for seg. Jeg er forberedt på plenty med tårer og fortvilelse i det sekunde jeg står i gangen, pakker babyen ut av bilstolen og tenker "Hva nå? Hva skal man gjøre med deg? Og hvorfor i alle dager er du her?" Hehe. Det er vel den typiske panikken til førstegangsfødende som tar meg. Det blir helt sikkert supert :)
Da var det vel på tide å gjøre seg klar. Mekker sikkert et innlegg senere med oppdatering fra kontrollen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar