En søndag i mars

Nydelig vårvær betyr gåtur med Beirut. Se så stor hu har blitt!
Folk sier hodet hennes er for lite for kroppen, men vi trøster oss med at skallen ikke er ferdig utvikla før hu er rundt 2 år ;)

Vi tusler ned til Nidelva...

...og knuser isen i vannkanten for å hjelpe våren på vei.

Beira vil også hjelpe til, og spiser like greit isen så slipper sola og smelte den.




Vel hjemme lager jeg påskepynt innkjøpt av svigerfar på Nille. Han lo godt når vi fikk dem, men se på de nå...
...Bernt og Erling nyter sola på den lille benken sin ;)

I samme slengen tenkte jeg at Einar kunne trenge en liten oppussing...
...så Bernt tok seg en rusletur :D Hihihi. Små barn, store gleder!

Beira kunne ikke brydd seg mindre og la seg rett og slett for å ta en dupp. Ah, et hundeliv høres ikke dumt ut altså!

Dette er en typisk søndag i vårt lille liv, men vi er sjeldent så heldig med været. Det er rart å bli voksen, å gjøre voksne ting som for bare noen år siden virket kjedelig og nitrist. Nå er det på en måte litt fint. Er det andre enn meg som fortsatt er redd for å bli "stor"?