Tirsdag forrige uke var jeg igjen hjemme fra jobb med hodepine. Kroppen var sliten og mindre samarbeidsvillig, og dagen ble tilbragt i senga. Onsdag var jeg på jobb, men følte meg ikke helt pigg. Utover kvelden ble jeg slappere og slappere, og det verket i hele kroppen, akkurat som når man har influensa. Utover natten fikk jeg vanvittig vondt i ryggen og magen. Feberfantasier gjorde at søvnen mer eller mindre uteble, og da klokka ble 05:00 var jeg så sliten og bekymra at jeg ringte legevakta. Der fikk jeg beskjed om at dette nok ikke var akutt, men at jeg skulle oppsøke fastlegen dagen etter. På grunn av graviditeten ble jeg hasta inn til legen klokka 09:00 og klokka 11:30 ble jeg innlagt på observasjonsposten på St. Olavs. Ikke akutt altså...
Det viste seg at infeksjonsnivået i kroppen var forhøyet og de bekymret seg for smertene i magen. Alt bra blodpropp i lungene til gallestein ble nevnt, mens jeg ærlig talt tenkte mest på babyen. Skulle jeg miste babyen min? Eller skulle kroppen min bli så syk at babyen også ble syk? Jeg var lettere stressa og redd. Heldigvis hadde Einar fulgt meg til sykehuset og satt med meg hele dagen. De tok masse blodprøver, røntgen og ultralyd av nyrene. Da klokka ble 20:00 fikk vi endelig komme inn på ultralyd av babyen. Der lå det lille nurket, veivet med den ene armen og krøllet tærne. Ingenting som tydet på at h*n merket noe av det som foregikk med mamma!
Lang historie kort: nyrebekkenbetennelse og urinveisinfeksjon var grunnen til all smerten. Mulig hadde det vært en nyrestein inne i bildet, men siden man ikke kjører CT på gravide var det umulig å finne det ut. Etter ultralyden av babyen fortalte de at nyrebekkenbetennelse kunne minne om rier når man er gravid, derfor hadde de mistanke om at jeg rett og slett var i ferd med å føde! Huff... Heldigvis ligger mini godt på plass i magen!
Fredag kveld fikk jeg dra hjem, med klare instrukser om å komme tilbake hvis smertene tiltok eller feberen oversteg 38 grader. Så langt har jeg holdt meg hjemme :)
En litt sliten, men letta Mina skal gå å finne senga si nå. Forhåpentligvis er jeg på beina igjen i løpet av uka.
God ukestart!
Huff... Masse god bedring!
SvarSlett