Depp-di-du

Nå ligger jeg i senga og burde egentlig sove, men jeg får ikke til. Jeg er rett og slett for trist og deppa...

I dag skulle vi kjøre til Toten for å feire jul med familien der. Bagen var pakket og jeg gledet meg såå fælt til å vise fram Emma. En stolt mamma som skulle vise hvir flott og flink jente vi har! Juleantrekkene var nøye planlagt, gavene fint pakket inn og gjennomtenkt. Besteforeldre og oldeforeldre vi aldri ser, skulle få gode klemmer og nese-nuss fra fineste Emma vår.

Men...

Værgudene ville det annerledes. Begrepet "speilglatt" har vel aldri vært mer passende. Vi hadde ikke veigrep. Selv med rn fart på 50 i 90-sona spant vi rundt. "Vi prøver litt til," sa jeg "kanskje det blir bedre...?". Da vi passerte fire(!) trailerer med nødblink på i veikanten begynte jeg å gråte. Da skjønte jeg at jeg hadde tapt. Og da bilen begynte å skli sidelengs og rett fram, på samme tid, ba jeg Einar stoppe. Med tjukk stemme og en illsint unge i baksetet ringte jeg familien og ga beskjed om at Toten-tur var avlyst. Det glatte føre og mammahjertet vant over stahet og ønsket om jul på Toten.

Vi orker ikke prøve igjen i morgen. Det er meldt dårlig vær da også. Og nok en gang pakke bagger, hund, vogn, reiseseng, gaver, unge og oss selv inn i bilen - i håp om at det skal gå -blir bare prikken som får i'en til å renne over.

Jeg tenker på mamma som har rydda huset og gjort klart for at vi skal komme og sove der, pappa som har gjort klart triptrap og julemiddag til første juledag, lillesøster Inga som ser tantebarnet alt for sjeldent og som har en liten valp å vise fram. På oldeforeldre som skulle kosa med oldebarnet sitt, tenk så heldig Emma er som har dem! Tenker på jul i huset jeg har vokst opp i og med kjente omgivelser og kjente juledufter.

Vi er bedt til søstra til Einar på julaften. Ribbe til de voksne, risgrøt til de små. Det setter vi stor pris på og det blir veldig koselig. Allikevel er jeg lei meg, skuffa og nedstemt. Jula er, for min del, litt ødelagt. Jeg gråter litt nå også, og kommer til å gråre i morgen, på julaften og første juledag. Alle er samlet. Det er jul. Og vi er her. Forbannet være ekstremvær og global oppvarming. Og lengste finger rekkes i retning de som gar ansvar for å salte og strø strekningen fea Melhus og sørover.

God jul!