Nå er det jammen meg lenge siden sist jeg har blogga, og det skyldes så mangt, men mest det at humøret har vært på bunn og jeg har lite lyst til å lire ut av meg triste, depresive greier inne her... Det her skal være ei gladside, ikke sånn sutreblogg!
Først må jeg fortelle noe helt sykt som skjedde forrige helg!! Det er så fantastisk at jeg kjenner jeg gleder meg til å skrive om det!
Rett nedenfor der vi bor renner Nidelva. Langs Nidelva går det en tursti, også kalt Pilgrimsleden. Det hender jeg og Einar går tur der for det er så kjempefint med masse busker og trær og elva som bruser, man føler liksom at man plutselig er langt unna by og trafikk og det er bare fuglekvitter og fryd og gammen. Forrige lørdag gikk vi altså der, klokka var vel 10 om kvelden når vi bestemte oss for å tusle. På veien nedover sa Einar at han hadde veldig lyst til å se gråhegre, for det hadde han lest at finnes nede ved elva. Takket være min fuglegale far vet jeg godt hvordan en gråhegre ser ut og tenkte at jeg jammen meg skulle finne en sånn en til min søte kjæreste.
Plutselig så vi noe svært no som fløy nedover langs elva, og det var såpass stort at det godt kunne være en hegre. Jeg satte opp tempoet på jakt etter den. Etter hvert kom vi til et området hvor elva renner veldig rolig og det ligger masse små øyer uti vannet. Vi syns vi så noe bevege på seg og stoppa for å se. Der kommer det en rev luskende over til øya, og vi vente på at den skulle angripe noen av endene som lå og kosa seg i vannkanten. Men, reven ble vekk. Vi skulle akkurat til å gå når vi ser en måke som hyler og roper og stuper mot land, og ser da at måka holder på å angripe reven. Reven bykser inn i skogen, men måken fortsetter å oppføre seg som en tulling. Den er nå i ferd med å angripe en bever som kommer svømmende. Vi var litt over middels begeistra over det som utspant seg foran oss, så det tok litt tid før vi så gråhegra som sto i vannkanten og kikka på alt som foregikk!! Jeg lovte kjæresten hegre og hegre fikk han. Men, ikke nok med det, plutselig kommer reven stormende og skal ta bevern. Bevern klikker, og jager reven inn i skogen igjen. Til slutt kommer den gale måken tilbake og jager hegra oppover elva igjen.
Litt fortumla tusla vi hjem og fant ut at vi måtte kjøre oss en tur og kjøpe noe potetgull, vi hadde tross alt fryst rompa av oss der vi sto og syns vi fortjente noe å bite i. Kroppanbrua går over elva, rett over der vi hadde sett reven og bevern, og når vi kjørte der sprang det jammen meg en grevling over veien som vi måtte bråstoppe for!! For en actionfylt dag!!
Jeg var selvfølgelig superglad over å ha sett alle dyra, Totenjente som jeg er, og avrunda det hele med et stort glass cola og Sørlandschips!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar