Tannfe

På julaften morgen satt jeg og Einar og spiste en bedre frokost. Vi hadde stekt oss ciabatta, for det var klart vi skulle kose oss litt ekstra på julaften. Mens jeg sitter og tygger ciabattaen min så smeller det som bare det i munnen min, og jeg kjenner en kjempehard bit inne i munnen. Einar satt på andre sida av bordet og til og med han hørte det. Jeg sprang på badet og - jada - der var en bit av tanna borte... Moro!

Jeg har jo et lite snev av tannlegeskrekk for å si det mildt, så jeg har grudd meg veldig til akkurat det. Sjefen min på jobb anbefalte en tannlege i midtbyen, så jeg bestemte meg for å prøve han. Og vet du, han var så flink!! Snill og forståelsesfull, og han sa så mye pent om tennene mine :D Det er 4-5 år siden jeg var hos tannlegen sist og allikevel var det kun den skadde tanna som måtte gjøres noe med. Lykke! Jeg så for meg borring, trekking og økonomisk ruinering, men hadde jo ingenting å bekymre meg for. Kjempemessig!

Tannlegen sa at jeg tross alt hadde vært heldig, hadde den biten som knakk tanna truffet en av fortennene så ville tanna blitt splintra i to. Hadde den truffet jekslene lenger bak hadde vi "hatt et stort problem" sa han. Så, hell i uhell altså!

Tannlege Wiggo Randers - bra mann! :D